Hva er Passpoint WiFi & Hvordan det fungerer

Hva er Passpoint WiFi & Hvordan det fungerer
Dennis Alvarez

Passpoint Polling Infographic WEB

Kilde: Sam Churchill/Flickr

CC BY 2.0

Hva er Passpoint WiFi og hvordan det fungerer

Brakt til deg av folkene i Wi-Fi Alliance , Passpoint gir en "sømløs, sikker tilkobling til Wi-Fi ® hotspot-nettverk." Men, som alle gode apper, har Passpoint utviklet seg til å gjøre mye mer. Nedenfor vil vi forklare videre hva Passpoint WiFi er og hvordan det fungerer.

Selv om Passpoint har eksistert siden 2012, forblir mange WiFi-brukere uvitende om funksjonaliteten, men bruker den hver dag. Du har kanskje hørt om "Hotspot 2.0", den markedsføringsvennlige betegnelsen for Passpoint.

WiFi Passpoint Oversikt

På sitt mest grunnleggende nivå forenkler og effektiviserer Passpoint tilkoblingen til WiFi-hotspots, og autentiserer brukernes enheter automatisk. Vurder det i sammenheng med et edderkoppnett av mobiltelefontårn. Men i stedet for å overføre enhetens signal mellom mobiltårn, hopper Passpoint tilkobling fra ett hotspot til et annet.

Uten Passpoint må enheten din logge på hver gang den får tilgang til et annet hotspot. Passpoint lar brukere logge på én gang, og bruker deretter legitimasjonen deres når enhetene deres hopper fra ett tilgangspunkt (AP) til det neste. Brukernes autentisering skjer hver gang de kobler til. Selvfølgelig må hotspotet (dvs. ruteren) støtte Passpoint for at denne tilkoblingsoverføringen skal skje.

Passpoint aka IEEE 802.11u-2016

For Passpoint endret Wi-Fi Alliance IEEE 802.11-2007-standarden for å lette sammenkobling med eksterne WiFi-nettverk. Disse endringene tar for seg funksjonalitetsproblemer som:

  • Automatisk oppdagelse og valg av WiFi-nettverk med Access Network Query Protocol (ANQP), som bruker metadata (IP-adressetype, EAP-autentisering, NAI-riker, etc.) å behandle nettverksvalg;

  • Trafikkforming – dvs. QoS-enhetsdistribusjon – for internettopplevelser av høy kvalitet;

  • Tilrettelegging av WiFi-mesh-distribusjon (inkludert brukerens sluttenheter som nettverksnoder);

  • Tilrettelegging for avlasting av mobiltrafikk (LTE, 3G) til WiFi-nettverk.

Hotspot 2.0 er ment å være til fordel for alle nettverksinteressenter. Brukere får bedre WiFi-dekning samtidig som de reduserer mobiloperatørens databruk. MNO-er avlaster overbelastning på sine mobilnettverk ved å laste ned trafikk til WiFi-nettverk. WiFi-leverandører tjener også penger på tjenesten deres ved å utarbeide markedsføringsstrategier basert på brukerkjøpsvalg, demografi og stedsdata.

Her går vi til Ruckus Networks Senior Principal Engineer Dave Stephenson og hans forklaring av Passpoint 2.0:

How Secure is Passpoint?

Gitt at IAG har konsekvent formanet WiFi-brukere til å ivareta deres online sikkerhet ved å brukeVPN-er når du surfer på nettet via offentlige hotspots, er det passende å stille spørsmål ved sikkerhetsfunksjonene til Passpoint.

For tiden støtter Passpoint både WPA2 og WPA3 for "utvidet sikkerhet på bedriftsnivå." Som vi bemerket i en nylig IAG-artikkel, kan begge disse sikkerhetsalgoritmene knekkes.

Spesielt er Hashcat ganske effektiv til å løse WPA2-chiffer. Og ifølge et team av amerikanske og israelske datasikkerhetseksperter, slapp Wi-Fi Alliance ballen på å beskytte WPA3s SAE-håndtrykk, og bake inn flere designfeil i spesifikasjonen.

Derfor anbefaler vi fortsatt bruk av en robust VPN når du bruker Internett på et offentlig hotspot. Eller, hvis du er virkelig paranoid om nettsikkerhet, unngå WiFi helt og bruk en fastkablet Ethernet-tilkobling i stedet.

Passpoint-støtte

Det har tatt en stund, men OEM-er, MNO-er, MSO-er og OS-plattformer distribuerer nå Passpoint bredt på tvers av enhetene sine. Passpoint er imidlertid ikke et obligatorisk tillegg for OEM-er, som kan velge å bygge det inn i enhetene sine eller ikke. Merk at Passpoint kan finnes på både SIM- og ikke-SIM Wi-Fi-enheter.

Hvis en enhets programvare støtter Passpoint, er produsenten forpliktet til å oppfylle "forventet funksjonalitet", som i hovedsak betyr samsvar med 802.11u-standarden.

I iOS er Passpoint innebygd i WiFi-behandleren. Så hvis WiFier på, det samme er Passpoint. Bare ved å slå av WiFi kan brukeren deaktivere Passpoint.

Som nevnt ovenfor, gjør Android Passpoint til et alternativ som finnes i enhetens WiFi-meny. Gå til "Avansert" eller "Mer"-delen av WiFi-menyen og velg enten "Hotspot 2.0" eller "Passpoint". Merk av i boksen for å slå Passpoint på, eller fjern merket for å slå av Passpoint.

Operativsystemer som støtter Passpoint inkluderer

  • Android (siden "Marshmellow," aka 6.0)

  • Windows 10

  • iOS/macOS (10 og over for begge)

Enheter inkluderer:

  • Rutere solgt av Ruckus, Han Networks, Alcatel-Lucent, LG, Fujitsu, D-Link, Cisco-Meraki, Arris, Broadcom og mange mange andre OEM-er.

  • Telefoner inkluderer iPhone 11/Pro/Max, Samsung Galaxy Note 10+ og Galaxy S7, og modeller laget av Fujitsu, LG, Sony, Qualcomm, Motorola og mange mange andre.

Andre kategorier består av "Datamaskiner & Tilbehør," "Gaming, Media & Musikk,” “Smart Home”, “Nettbrett, lesebrett og amp; Kameraer" og "Fjernsyn & Set Top-bokser." Alt i alt, per 15. januar 2020, er over 48 000 forbrukerprodukter Passpoint-sertifisert. Nesten en fjerdedel av disse er rutere. For en fullstendig liste over enheter, se denne.

Vi anbefaler brukere å bruke Passpoint r2, i motsetning til tidligere r1. Alliansen ga også ut r3 i mai 2019, men hvis historien er påliteligindikator, vil OEM-er ta seg tid til å implementere den nye utgivelsen i enhetene sine.

MSO-er, MNO-er og Passpoint

Passpoint ville ikke fungert uten samarbeidet fra mobiloperatører (viz, MNO-er) og implementeringer fra MSO (dvs. "kabelselskapet" ”) tilbydere.

Spesielt MNO-er var trege med å omfavne Passpoint, og hvem kunne klandre dem? De betalte store penger for å lisensiere spektrum for å bære sin mobile trådløse trafikk, og opprinnelig så på WiFi som en trussel mot bunnlinjen.

Men med eksplosjonen av bruk av mobilenheter og overbelastningen av stadig økende trafikkbelastninger på nettverkene deres, er de nå altfor glade for å laste av trafikk til WiFi-nettverk når det er mulig. I USA drar AT&T, T-Mobile og Sprint alle fordel av Passpoint ( men ikke Verizon; se nedenfor ).

Se også: Hva er DSL-port? (Forklart)

Mer avgjørende for brukerens optimale Passpoint WiFi-opplevelse er koordineringen av nettverksressurser mellom ulike MSOer som implementerer Hotspot 2.0. Faktisk var denne "roaming-partner"-ordningen poenget bak Passpoints utvikling.

Amerikanske MSO-er Comcast, AT&T, Spectrum og Boingo Wireless tilbyr alle Passpoint-kompatible nettverk. Når du ser en annonse for en ISP-leverandør som hevder at den tilbyr hundretusenvis av gratis offentlige WiFi-hotspots til abonnenter, skyldes det i stor grad Passpoint-teknologi.

Verizon passerer på passpoint

StortRed er en uteligger blant sine konkurrenter ved at den unngår å støtte Passpoint. Dermed blir ikke Verizon-abonnenter automatisk presset inn på et Passpoint-aktivert nettverk når et er tilgjengelig.

I en uttalelse til fiercewireless.com var Verizon vag angående deres tilbakeholdenhet med å støtte Passport, og uttalte bare at operatøren "evaluerer bruken av Hotspot 2.0/Passpoint WiFi-teknologi for fremtidig bruk."

FierceWireless-sjefredaktør Mike Dano spekulerer i at Verizons motvilje mot Passpoint skyldes operatørens "langvarige ønske om å beholde direkte kontroll over kundenes nettverksopplevelse." Derfor vil "Verizon kanskje ikke stole på andre selskaper for å yte god service til kundene sine."

Selvfølgelig er andre, mindre altruistiske motiver i spill. Verizon forkjempet LTE-U, et alternativ til operatøreide WiFi-hotspots. Opprinnelig foreslått av Qualcomm, bruker denne teknologien LTE over ulisensiert spektrum (dvs. 5 GHz WiFi-frekvensen). Verizon grunnla LTE-U Forum i 2014 for å lage spesifikasjoner for forbrukerenheter og basestasjoner som opererer på LTE-U.

Den første motstanderen mot utplasseringen av LTE-U var Google, som sendte inn en formell protest over LTE-U til FCC i 2015. De fikk måneder senere selskap av Wi-Fi Alliance og National Cable & Telecommunications Association (NCTA), som begge ga uttrykk for bekymring for at LTE-U ville reduseres betydeligytelsen til andre WiFi-enheter.

Året etter varslet Wi-Fi Alliance en "sameksistens"-testplan for bruk med både Wi-Fi og LTE-U. Kort tid etter nektet imidlertid både Qualcomm og Verizon å implementere testplanen. Big Red hevdet at planen var "fundamentalt urettferdig og partisk."

LTE-U er i bruk i dag over begrensede deler av USA av både Verizon og T-Mobile, ved å bruke basestasjoner produsert av Nokia og Ericsson. Fra juli 2019 hadde teknologien blitt distribuert av 37 operatører i 24 land over hele verden.

Coda

Se også: Spectrum kabelboks uten klokke?

Tilrettelagt av Passpoint nyter europeere mye mer universell WiFi-dekning enn amerikanere. Wi-Fi Alliance hevder eksplisitt at Passpoint er "spesifisert for WiFi4EU", et "initiativ (som) fremmer gratis tilgang til Wi-Fi-tilkobling for innbyggere i offentlige rom, inkludert parker, torg, offentlige bygninger, biblioteker, helsesentre og museer i kommuner i hele Europa.»

Merk at "bare kommunene (eller tilsvarende lokale administrasjoner) eller kommunesammenslutninger kan delta." Kravene inkluderer å tilby brukere Internett-tilkobling nedlastingshastigheter på "minst" 30 Mbps, AP-samsvar med IEEE 802.11ac-standarden, støtte for "minst 50 samtidige brukere uten ytelsesforringelse" og samsvar med Hotspot 2.0.

Selvfølgelig tar et slikt regjeringsinitiativoverskuddet "lufter" ut av den operatørsponsede WiFi-hotspot-modellen slik den for tiden eksisterer i USA. Derfor er det ikke så rart at "oppsluke og sluke" MNO-er som Verizon vil favorisere LTE-U fremfor Passpoint.




Dennis Alvarez
Dennis Alvarez
Dennis Alvarez er en erfaren teknologiskribent med over 10 års erfaring innen feltet. Han har skrevet mye om ulike emner som spenner fra internettsikkerhet og tilgangsløsninger til skydatabehandling, IoT og digital markedsføring. Dennis har et godt øye for å identifisere teknologiske trender, analysere markedsdynamikk og presentere innsiktsfulle kommentarer om den siste utviklingen. Han brenner for å hjelpe folk til å forstå teknologiens komplekse verden og ta informerte beslutninger. Dennis har en bachelorgrad i informatikk fra University of Toronto og en mastergrad i Business Administration fra Harvard Business School. Når han ikke skriver, liker Dennis å reise og utforske nye kulturer.